Egen tekst 1
Breen snor seg nede i dalbunnen. Alltid rennende nedover. Alltid knugende på underlaget. Fyller hver krik og hver krok med vann. Fryser og sprenger. Steiner løsner og fraktes. Kverner og risser. Bryter. Over bratte kanter. Sprekker opp og blottlegger sine innerste blå tanker. Som forsvinner ved lengre eksponering i sollys og tøvær.
Jeg hakker meg rundt i dette landskapet. Finner nye veier, nye koblinger i synapsene. Isøksa slås hardt inn i den skarpe isen. Jeg kjenner med hele kroppen når den sitter. Når den kan belastes.
Egen tekst 2
Om kvelden når det er mørkt, farer vi langs landeveien omsluttet av mørket. Det jaktes på lyskjeglen som vi aldri når. Det ene øyeblikket dytter vi den foran oss, det neste trekkes vi mot den. Hele tiden omslutter mørket seg like bak min rygg. Men tankene flyr. De kjenner ingen grenser.
Egen tekst 3
I pennes flukt over arket opplever jeg en markant forskyvning av tid. Pennen ligger alltid noen bokstaver i etterkant. Jeg gjorde en gang et tappert forsøk på å senke tankens tempo for å synkronisere hode og hånd, noe som resulterte i at det oppstod en masse skrivefeil. Pennen visste ikke hva den skulle gjøre uten ordre fra oven. På en annen side ble jeg veldig rolig inni meg. Og samtidig opptatt av skriften som form, ikke dens mening. Løkker og andre detaljer for å gjøre teksten vakkert ble nøye forfulgt.
Egen tekst 4
Èn oppgave løses,
man skal igjennom
Målet kommer
Da det begynner?
Hold ut
Hold deg aktiv
Få tiden til å gå
Hold kjedsomhet
på avstand
Stå stille
Vent
En slutt
Vent
Vi får vite
Vent
Det kommer
Vent
Gled deg over
Vent
Vend deg til
Vent
Hva gjør jeg?
Vent
Noen ganger føles livet som kun en
transportetappe til døden.